Sangeren som gjør gull av det meste - terningkast 5
Sangeren som gjør gull av det meste - terningkast 5

For nesten fem år siden hoppet Kjell Reianes uti det, 61 år gammel. Skulle artistdrømmen bli til virkelighet, var det nå eller aldri. Mottakelsen av "Aldri for seint" var overstrømmende, både i Aftenbladet og andre steder. Han tok seg god tid med oppfølgeren "Ringer i vatn"som kom våren 2015 og brukte et lag bestående av Jarle Vespestad, Eirik Are Oanes Andersen, Mads Berven, Ola Kvernberg og Janove Ottesen. Inspirert av nok en flott mottakelse er han nå klar med sitt tredje album "Arbeidsmann" som hadde release 22. oktober 2016.

Reianes' største styrke er at han får en tekst til å fungere. Selv klisjeene i "Bare ein gang te" lyder som noe klokt han har tenkt ut selv når han synger:

Du lære fysst å kryba før du går
uten vår – komme ingen sommar
og ikkje kan du høsta før du sår
det vett du, mitt hjerteskår

Leser du teksten, høres det ikke så bra ut. Når Reianes synger den, er det noe helt annet. Han er en formidler av klasse, hjulpet av et knippe musikere som forsterker inntrykket.
Det skal sies at han også har tekstlinjer som er verd å merke seg, som bildet i tittelkuttet "Ringer i vatn":

Kanskje kom vinden
så fort inn fra siå
at seilet ditt revna
og dro deg fra land

Han åpner platen med "Lukk opp ditt øye", en sang om at lykken ikke kan kjøpes. Det lyder farlig likt en norsk Grand Prix-tekst fra 1971, men fungerer på underlig vis når vokalisten er Kjell Reianes.

"Bare ein gang te" inneholder en fin hyllest til Django Reinhardt, mens "Virvelvind" er et unntak fra albumets lavmælte tone. "Bossanova" er hva tittelen sier.

"Evig din" kunne med et par grep blitt en sang fra storbandenes gullalder, men Reianes holder på det varsomme kompet – pluss et seks sekunder langt gitarutbrudd.

"Ringer i vatn" er svakt truende, mens varme "Hjem" får meg til å tenke på amerikansk 70-tall med John Denver og Glen Campbell, uten at det helt ligger i samme lei. Reianes er Reianes.

"Du e min eine" er en flott sang, skrevet av Ottesen og tolket av Reianes på beste vis. "Engelfjær" har en herlig koring, mens "Fred på jord" er et enkelt ønske til slutt.

Reianes er blitt mer polert, mer profesjonell på plate nummer to. Den famlende sjarmen er erstattet av en visshet om hvor han vil. Slik må det nødvendigvis være, og han tatt steget videre på beste vis.

Beste spor: "Bare ein gang te", "Hjem", ""Du e min eine", "Engelfjær".